Hathayoga er antageligvis den formen for yoga som de aller fleste av oss best kjenner til. Mens vi i dag utøver yoga som en pause i en ellers travel hverdag, stammer denne yogaformen fra en ganske annerledes hverdag.
Ordet hatha kommer fra sanskrit og betyr sol (ha) og måne (tha). Ordet er beskrivende for yogaformens mål, nemlig å finne balansen mellom disse to ulike energiene, det maskuline og det feminine.
De opprinnelige hatha-yogiene levde i fjellområdene mellom India og Nepal. De levde asketisk, ga avkall på familie og jobb, og dedikert livene sine til det spirituelle. Målet var å oppnå reinkarnasjon og god karma. Hathayoga dreide seg opprinnelig først og fremst om kontroll av pusten. Dette fordi man tenkte at ved å kontrollere sin pust, kontrollerte man sin livsenergi. Men det var også viktig for asketene å vise kontroll ved å utføre krevende fysiske positurer. Og det er jo nettopp dette som i dag utgjør de essensielle aspektene ved hathayoga. Pranayama, pusten og asana, positurene.
Dette illustrerer godt hvordan hinduismens arv er så mye mer enn bare en religion i Øst-Asia, slik den nå har blitt en så stor del av også vår vestlige hverdag og kultur. Dagens hathayoga skiller seg imidlertid fra den tradisjonelle hinduistiske praksisen, og mye kom til da yogaen begynte å spre seg rundt i verden og gradvis ble mer og mer populær. Men at også moderne hathayoga kan bidra til å øke kontroll over kropp og pust, så vel som over sinnet, er ganske åpenbart. Det er ikke rart at yogaen har blitt så populær i en verden som ellers er så preget av høyt tempo og et jag etter neste utfordring.
I hatha-klassen er tempoet roligere, og vi holder positurene litt lenger. Dette gir oss en mulighet til å senke tempoet både i kroppen og i hjernen, og en pause fra prestasjonsjaget som ellers tar så stor plass.